Her er en analyse av hva boklisten på noen områder kan fortelle om meg:

Kjerneinteresser: Mellom-mennesket, samfunnet og systemene
Boklisten avslører en dyp og bred fascinasjon for menneskets plass i de store systemene – samfunnssystemer, organisasjoner, teknologiske nettverk, økologiske kretsløp – men også for de minste og mest grunnleggende fortellingene om hvordan vi blir mennesker. Jeg er en generalist med en analytisk kjerne, og interessene mine kan deles inn i noen tydelige hovedfelt:
Forretning, strategi og ledelse
Dette er et gjennomgående tema. Fra klassikere som Playing to Win og The Lean Startup til norske bøker om styrearbeid, verdsettelse og salg, viser lesningen en sterk interesse for hvordan organisasjoner, makt og beslutninger fungerer i praksis. Jeg er opptatt av effektivitet, kommunikasjon, strategi og de strukturene som former arbeidslivet.

Filosofi, samfunn og eksistens
Jeg har lest bredt i Arne Næss’ filosofi – fra logikk og metodelære til dypøkologi og livsfilosofi – samt samfunnskritiske verker av blant andre Mímir Kristjánsson, Martin Bech Holte og Thomas Seltzer. Dette speiler en vedvarende søken etter de store spørsmålene: Hva er virkelighet? Hva er et godt liv? Hvordan henger individ, samfunn og natur sammen?

Krim, spenning og det mørke
Krim- og thrillerlitteraturen er godt representert, fra psykologiske thrillere til hardkokte kriminalromaner. Jeg liker å bli dratt inn i et mysterium, fascinert av menneskets mørke sider, skjulte motivasjoner og den gradvise avdekkingen av sannhet. Samtidig synes jeg det ofte fokuseres for mye på sjangeren. Personlig vil jeg heller bruke tid på annen litteratur, men jeg erkjenner at de beste krim-bøkene kan være både skarpe og dypt menneskelige.

Norsk og nordisk samtidslitteratur
Jeg følger den norske litterære bølgen. Nok mer tilfeldig og periodevis, men forfattere som Erlend Loe, Ingvar Ambjørnsen, Jon Fosse, Rune Salvesen (barndomsvenn), Anne Cath Vestly, Are Kalvø, Kristin Remøe (kollega) og Tore Renberg mm er godt representert. Dette vitner nok om at jeg har en sterk interesse for norsk identitet, språk, klasse, familie og de særegne fortellingene som springer ut av vår kultur.

Klassisk barne- og ungdomslitteratur – det dype fundamentet
Klassisk nordisk barne- og ungdomslitteratur. Anne-Cath. Vestly (Ole Aleksander, Mormor og de åtte ungene, Knerten, Aurora), Astrid Lindgren (Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Madicken) og Thorbjørn Egner (Karius og Baktus, Kardemomme by, Hakkebakkeskogen) utgjør en betydelig del av barndommens litterære inspirasjon.
Dette er ikke bare nostalgi. Det er en anerkjennelse av at de store spørsmålene om vennskap, ensomhet, rettferdighet, fantasi, familie, makt og menneskeverd ofte formuleres skarpest og renest i litteraturen for barn. Disse bøkene har formet generasjoner – og de fortsetter å forme hvordan jeg tenker om fortelling, språk og hva det vil si å være menneske.

Natur, hobby og det konkrete
I kontrast til de mer abstrakte temaene har jeg en praktisk side. Bøker om båtliv, gjør-det-selv, håndarbeid, øl, sjakk og natur vitner om en verdsettelse av konkret kunnskap, håndverk og den fysiske verden. Det er en jording – en påminnelse om at tenkning også trenger kropp, materiale og praktisk handling.
Inspirasjon til eget liv, forfatterskap og karriere, som et verksted for ideer, teknikker og holdninger som direkte har formet mitt meg.
Temaene og tittelen i min egen roman Genetisk Kunst i Intelligens er en krystallisering av flere av disse interessene. Den kombinerer:

Arv og miljø (et tema jeg har møtt både hos Richard Dawkins og i den psykologiske og filosofiske litteraturen)
Teknologi og kunstig intelligens (reflektert i blant annet Maskiner som tenker og IT-bøkene)
Familieliv, klassebakgrunn og de skjeve eksistensene (et kjerneelement i norsk samtidslitteratur hos Ragde, Ambjørnsen, Loe og Jacobsen)
Spørsmålet om hva det vil si å være menneske (den store filosofiske tråden fra Næss, Fosse og de klassiske barnebøkene)

Inspirasjon fra sjanger og stil
Fra Erlend Loe og Ingvar Ambjørnsen har jeg latt meg inspirere av evnen til å skildre outsidere og absurde, men likevel dypt menneskelige situasjoner – med en unik blanding av norsk humor og alvor.
Fra Jon Fosse har jeg blitt åpen for å utfordre litterære konvensjoner gjennom en rytmisk, eksperimentell prosa der språket er like viktig som handlingen.
Fra den klassiske barnelitteraturen har jeg hentet noe enda mer grunnleggende: tilliten til at store temaer kan formidles klart, ærlig og uten unødvendig pynt – og at humor og alvor kan leve side om side.
Fra fagbøkene har interessen for strategi og forretning gitt meg en strukturert og målrettet tilnærming til eget forfatterskap. Jeg ser på skrivingen som et prosjekt som kan planlegges, forbedres og videreutvikles.
Motivasjon for egen karriere
Jeg er en kunnskapssamler og en brobygger. Karrieren min beveger seg i skjæringspunktet mellom kreativ skriving, forretningsforståelse (strategi, ledelse, markedsføring) og samfunnsengasjement (politisk økonomi, filosofi og samfunnskritikk).
Jeg ønsker ikke å være en samfunnsaktør, arbeidstaker eller forfatter som eksisterer i et vakuum. Jeg vil forstå hvordan verden fungerer – og si noe om den. Lesningen av bøker om ledelse, salg, strategi og økonomi har både vært nyttig i mitt yrke og gitt min skjønnlitteratur et ekstra lag av realisme og relevans.

Hvem er jeg som leser?
Jeg er en nysgjerrig, litt utolmodig, kritisk og reflektert leser som veksler uanstrengt mellom tung filosofi og klassisk barnelitteratur, mellom strategibøker og krim, mellom praktiske håndbøker og eksistensielle romaner. Jeg er ikke redd for å dykke ned i komplekse temaer, men søker også underholdning, avkobling og den rene gleden ved en god historie.
Denne balansen – mellom det store og det lille, det abstrakte og det konkrete, det mørke og det lyse – har vært nøkkelen til både leseglede og personlig utvikling. Evnen til å gjøre de store temaene personlige og tilgjengelige, samtidig som de forankres i en forståelse av den virkelige verden, er det jeg streber etter både som leser og som forfatter.

Min lesereise – veien til Genetisk Kunst i Intelligens
Et forfatterskap blir ikke til i et vakuum. Bak hver roman ligger et helt liv med lesing – en samtale med andre stemmer, andre tanker, andre verdener. Min bokliste er ikke bare en oversikt over leste titler. Den er et kart over en intellektuell og emosjonell reise.

Mellom filosofi og forretningsliv
Boklisten min beveger seg uanstrengt mellom de store spørsmålene og de helt konkrete virkelighetene. Arne Næss’ dypøkologi står side om side med Playing to Win og The Lean Startup. Dette er nok ikke tilfeldig. Det er uttrykk for en nysgjerrighet som spenner fra hvorfor er vi her? til hvordan fungerer egentlig verden?
Når Genetisk Kunst i Intelligens skildrer entreprenørskap i alt fra oljebransjen, eiendomsprosjekter, nattklubber og potetvogner, er det ikke bare fri fantasi. Det er en fortelling forankret i forståelse av hvordan systemer, makt og penger faktisk fungerer.

Norsk samtidslitteratur og den klassiske barnelitteraturen
Fra Erlend Loes absurde humor og Ingvar Ambjørnsens sosialrealisme til Jon Fosses poetiske eksistensialisme – og videre tilbake til Vestly, Lindgren og Egner – tar jeg den nordiske fortellertradisjonen på alvor.
De klassiske barnebøkene har gitt meg en grunnleggende tillit til historiens kraft: at man kan snakke om ensomhet, rettferdighet, fantasi, familie og død uten å miste leseren. Ambjørnsens Elling og Loes Doppler deler med Genetisk Kunst i Intelligens en fascinasjon for mennesker som forsøker å finne sin plass i en verden som ikke alltid gir mening. Humor og alvor eksisterer side om side – en balanse som inspirerer min egen skriving.
Filosofiens dyp
Den omfattende lesningen av Arne Næss – fra logikk til økofilosofi og livsfilosofi – har gitt meg et filosofisk fundament. Spørsmålene hvilken verden er den virkelige? og hva er et fritt menneske? gjenspeiles direkte i romanens tittel og tematikk: Hva er intelligens? Hva er arv? Hva gjør teknologi med vår menneskelighet?
Krimmens psykologi
Krimgenren er sterkt representert. Dette er ikke bare underholdning. Det er en fascinasjon for menneskets mørke sider og den gradvise avdekkingen av sannhet. I Genetisk Kunst i Intelligens skildres avhengighet, tap og familiens mørkeste stunder med ærlighet – uten å ty til unødvendig vold eller sensasjonalisme.
Natur, håndverk og det konkrete
De praktiske håndbøkene om båtliv, gjør-det-selv, håndarbeid og øl minner om at jeg ikke bare er en som tenker – jeg er også en som gjør, fikser, bygger og skaper. Denne jordingen gir sanselighet og troverdighet til skildringene.
Fra leser til forfatter – en oppsummering
Genetisk Kunst i Intelligens er ikke skrevet i et tomrom. Den er resultatet av et helt liv med lesing, tenkning og undring. Jeg leser filosofi for å forstå de store spørsmålene, strategi for å forstå hvordan verden styres, krim for å forstå menneskets mørke, norsk samtidslitteratur for å forstå mitt eget språk og kultur – og klassisk barnelitteratur for å huske hvorfor fortellinger egentlig betyr noe.
Resultatet ble en debutroman som kombinerer familiesaga, samfunnskommentar og filosofiske refleksjoner – en historie om arv og miljø, om familie og fellesskap, om avhengighet og kamp, om entreprenørskapets gleder og fallgruver, om globale skifter og menneskeskapt teknologi.
Som en av bokanmelderne skriver:
«Det er et eksperiment i historiefortelling som utfordrer sjangergrenser og blander fakta, fiksjon og poesi. En personlig og mangefasettert skildring av hva det vil si å være menneske i en tid preget av både genetisk og teknologisk arv»

Jeg vil være en forfatter som leser for å forstå, men også underholdes – og som skriver for å la andre oppdage nye sider ved andre og ved seg selv.